Tristan og Isolde

Sammendrag fra Aftenposten "Soga om Tristan og Isolde - den fyrste romanen på nynorsk" (25.05.03):

Denne sagaen omtales som den første romanen i Norge, og er datert helt tilbake til 1226. Det er en ikke-religiøs saga som handler om forbudt og uutholdelig kjærlighet. Det var opprinnelig fransk og ble skrevet av en ukjent ved navn Thomas. Det var kong Håkon Håkonsson som stod bak den første norske romanen. Under hans regjeringstid var Norge på sitt beste, altså med mye makt. Fler og fler tok utdanning i kirkene og klostrene og lærte skriftspråket, og da kunne de også beundre litterære tekster og få mer innsikt i det kulturelle Europa.

Denne sagaen introduserte Norge for den høviske litteraturen, som ofte handlet om adelsfolk og riddere fra Vest-Europa. På denne tiden var fransk dominerende, som følger av den normanske erobringen i 1066. På 1100- og 1200-tallet stod Norge kulturelt sett nærmest Frankrike og England, så det tok ikke lang tid før vi ble kjent med den høviske litteraturen. Som sagt var det kong Håkon som kom med omsetninger, og som var drivkraften i denne nye litteraturen.

Tristan og Isolde ble oversatt til mange språl etterhvert som årene gikk, og var en utrolig populær fortelling. Flere mener denne fortellingen ikke har fått den plassen den fortjener, men at det er blitt lagt mest vekt på edda- og skaldediktning, islendingsagaene og historieverka. At ikke omgjorte verk fra utlandet er blitt satt mer pris på er undelig, med tanken på kong Håkons indtroduksjon av den høviske litteraturen, som viser at han var meget lærd og en av de mektige i Europa.

Håvamål

"Av evnene sine bør en aldri skryte, far heller varsomt med vettet, når en klok og fåmelt kommer til gards, går det ham sjelden galt." Dette gjelder også i dag, at det ikke er lurt å skryte. Det er ikke mange som vil være venner med de som skryter mye. Man bør heller være litt forsiktig med det man sier, og tenke før man snakker.
"Uklok mann tror alle som smiler, må være hans gode venner, han vet ikke det at bak vennlige ord kan den kloke skjule svik." Den dag i dag kan man ikke stole på alle, akkurat slik som før. Selv om man snakker bra med en person, kan man ikke med en gang betrakte den som venn.
"Fe dør, frender dør, en sjøl dør på samme vis, men ord i glans skal aldri dø i ærefullt ettermæle." Det er selvførgelig viktig for oss, ihvertfall for de fleste. Bortsett fra at i dag er det helt andre ting en vil bli kjent for. F.eks. er det ikke de kloke man ser opp til i dag, men de rike og kjente. Det vil si at det er hva de fleste ønsker å oppnå; rikdom og berømmelse. Mange verdier er viktige å ha før man dør, men jeg synes det er viktig å gjøre livet godt for en selv og "leve livet".

Middelalderen

Middelalderen varte fra ca. år 1000-1400, og omfattet en rekke endringer i samfunnet. Kristendommen kom til Norge på 1000-tallet, noe som preget befolkningen i stor grad. Når fyrsten lot seg døpe, fulgte resten med, og den norrøne troen ble etter hvert erstattet med den kristne troen. I hele Europa var menneskene undertrykte og redde, for kirken skapte en slags usikkerhet. De overbeviste befolkningene om at syndene ville føre dem til helvete, mens et feilfritt liv ville føre til himmelen og et liv etter døden.

På 1100-tallet slo gotikken igjennom i Frankrike og spredte seg senere over hele Europa. Dette innebar blant annet at synet på Jesus ble forandret fra den seirende himmelkonge til den lidende Jesus på korset. Også synet på Maria-skikkelsen ble forandret fra ledsager og talskvinne, til mer erotisk og personlig, slik at det ble lettere å forholde seg til.

Det ble sagt at Gud hadde to myndigheter på jorda, nemlig staten og kirken. Disse "kranglet" om makten, og hvor vidt de skulle blande seg inn i hverandres saker. Kongen var forøvrig lederen, og ble sett på som Guds stedsfortreder. Den mest omtalte Kongen i Norge på denne tiden var Håkon Håkonsson.

Snorre Sturlason var en av middelalderens forfatter og han skrev om de norrøne gudene, den mest kjente er Heimskringla. Dante var en annen forfatter fra Italia, som blant annet skrev den guddommelige komedie hvor han i livet gikk gjennom helvete, skjærsilden og himmelen, og skildret hans tolkninger og meninger om disse stedene, samtidig som at han plasserte kjente folk der han mente de hørte hjemme. Slik som Judas, som forrådde Jesus, plasserte han i helvete.

Boka miiiii

Jeg har valgt å lese boken "Sandor slash Ida" av Sara Kadefors.

"Det regner inn" av Ingvild Rishøi

Tema:

Temaet i denne novellen er selvmord, vennskap, kjærlighet, deperesjon, ansvar, sorg og pleie. Historien fortelles av Catarina som støtter Lila når gjør selvmordsforsøk. Tredje gangen Lila forsøker, lykkes hun. Catarine virker som en utrolig god venn, eller kanskje den eneste vennen til Lila. På sykehuset prøver hun å finne noe å glede seg til, og hun kommer frem til at hun gleder seg til å møte Kjetil, som hun senere blir sammen med. Når Kjetil slår opp med Lila, prøver hun å begå selvmord igjen, og lykkes. Det handler også om Catarina som tar et stort ansvar med å ta vare på Lila, eller er der for henne. Under begravelsen klarte ikke Catarina være der, hun visste nok ikke hvordan hun skulle forholde seg til situasjonen, sorgen ble for stor.

Feirer ikke, men bryr meg

For å være helt ærlig er kvinnedagen så å si ubetydelig for meg. Dagen er der, men jeg gjør ikke noe særlig for å gjøre den spesiell. Ganske synd egentlig, og i tillegg gjelder dette så altfor mange. Vi vokser jo tross alt opp i dette samfunnet og tar det som en selvfølge at kvinner og menn har like rettigheter. Vi merker at dette er et unikt samfunn først når vi kommer til utlandet. Ta f.eks Spania, hvor servitør er et statusyrke. Hvem er det som dominerer dette yrket? Jo, mennene. Kvinnedagen feires i Norge og mange andre land, noe som er positivt. Men siden vi har det så bra, er det ikke på tide å hjelpe dem som ikke har det slik som kvinnene i Norge? Slik at vi en vakker dag kan feire dagen sammen med alle andre!
Linn-Sofie (16)

Sangen "I kissed a girl" oversatt til nynorsk

"Eg kyssa ei jente"

Dette var aldri slik eg planla det
Ikkje min intensjon
Eg fekk så modig, drink i handa
Mistet min diskresjon
Det er ikkje kva, eg er vant til
Vil berre prøve deg ut
Eg er nysgjerrig på deg
Fanget min oppmerksomhet

Eg kyssa ei jente og eg likte det
Smaken av hennes kirsebær lepper
Eg kyssa ei jente berre for å prøva det
Eg håpar at min kjæraste ikkje har noko i mot det
Det føltes så galt
Det føltes så riktig
Ikkje at eg er forelska i kveld
Eg kyssa ei jente og eg likte det
Eg likte det

Nei, eg veit ikke navnet ditt
Det spiller ingen rolle
Du er mitt ekprimentelle spel
Berre menneskeleg natur
Det er ikkje kva
Snille jenter gjer
Ikkje slik dei skal oppføre seg
Hovudet mitt ble så forvirra
Vanskeleg å avslå

Eg kyssa ei jente og eg likte det
Smaken av hennes kirsebær lepper
Eg kyssa ei jente berre for å prøva det
Eg håpar at min kjæraste ikkje har noko i mot det
Det føltes så galt
Det føltes så riktig
Ikkje at eg er forelska i kveld
Eg kyssa ei jente og eg likte det
Eg likte det

Vi jenter er så magiske
Mjuk hud, røde lepper, vil kysse ho
Vanskeleg å motstå, så freistande
For godt til å avslå det
Er ikkje noko stor sak, det er uskuldig

Eg kyssa ei jente og eg likte det
Smaken av hennes kirsebær lepper
Eg kyssa ei jente berre for å prøva det
Eg håpar at min kjæraste ikkje har noko i mot det
Det føltes så galt
Det føltes så riktig
Ikkje at eg er forelska i kveld
Eg kyssa ei jente og eg likte det
Eg likte det

Slave

Kjære Guro (28.01)

Jeg må si meg helt enig i at én oppvask ikke kan måle seg med hva andre barn her i verden må gjennomgå. Ungdommer i Norge i dag har det utrolig lett og klager over de minste ting. Ta ut søpla! Det tar kun tre minutter av din dyrebare TV (har-sagt-du-skal-gjøre-lekser)-tid. Irriterende nok klages det. Stopp opp! Se deg rundt! Vi har det ganske bra, har vi ikke?!

Hola

Dette er min første blogg, og skal brukes i norskfaget. Jeg har en del meninger her i livet, så følg med ^^
Lots of love, Linnso