"Hjernen er alene" av DeLillos

Denne sangteksten får frem følelsen av å stå alene, at man kan kun stole på seg selv. Sangen kan gi relasjoner til verdens undergang og tunge tanker. Lars Lillo Stenberg skrev forøvrig denne sangen rette etter moren hans døde, noe som var et slag for han. Sangen handler da om depresjonen han følte, og hvor tomt det ble rundt han.

"Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder

Dette diktet får frem angst og fremmedfølelser. Her dikter Sigbjørn Obstfelder om hvor fremmed verden er blitt for han, og hvor alene han føler seg. Diktet fremstår som negativt mot de endingene verden har vært utsatt for.

Realismen

Den realistiske perioden drar seg utover korte 20 år, fra ca. 1870-1890. Realismen var en reaksjon på romantikkens verdier, som følelser og fantasier. Man skulle ikke lenger skildre det fine, romantiske og plettfrie samfunnet, men få frem samfunnet slik det var. Realistene skulle gjøre skildringene så objektive som mulig, de kritiserte samfunnet for fattigdom og sult, klasseskille, arbeidernes kår, forholdet mellom kjønnene, og de kjemper for borgernes vilje. Folket skulle også realiseres ved å bryte samfunnets normer.

Dramaet En folkefiende passer inn under realismen fordi Ibsen tar opp viktige samtidsproblemer, samtidig som han kritiserer samfunnet. I og med at en liknende hendelse har skjedd i virkeligheten, er det ikke noe urealistisk med handlingen og skildringene. Doktor Stockmann er en sterk mann som står opp imot samfunnet, basert på noe han virkelig brenner for og har rett om. Vi ser at temaene i dette stykket er veldig aktuelle for denne perioden, han skildrer urettferdigheten, kampen for frihet og rettferdighet, klasseskille og samfunsutvikling. Doktor Stockmann ville få frem sannheten til medborgerne sine, slik at samfunnet kunne få frihet og for å gå mot en bedre hverdag.

mitt navn er Johan Sebastian Welhaven

Det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i 400 år har vært en vital del av vår identitet. Et språk av bønder samme for rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.

Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.

Det norske språket drukner
Mange frykter for at det norske språket en gang vil dø ut og kanskje bli erstattet med dagens maktspråk, nemlig engelsk. Det ville ikke vært noen norsk særegenhet uten det norske språket, vår identitet ville druknet i den engelske hverdagen. Vi blir mer og mer påvirket utenfra; maten blir invadert av andre kulturer, vi kler oss likt som resten av verden, oppfører oss som resten av verden, det neste er at vi prater som resten av verden! Språket er allerede stappfullt med engelske innslag, og om vi ikke stanser denne utviklingen tar det ikke lang tid før vår identitet går tapt. Norge ville ikke vært det samme, den nasjonale følelsen vi har kjempet for i tusener av år ville drukne om vi beveget oss ut på dypt vann. Det er vår jobb å bevare språket og kulturen vår! Gir vi opp denne kampen vil den norske stoltheten til slutt befinne seg i mørke midt i Stillehavet.

Felles verden, felles språk
Vi lever i en geografisk stor verden, men den globaliserende utviklingen som foregår og har foregått over lang tid gjør den mindre. Det er utrolig lett for oss å bevege oss over landegrensene og kommunisere med folk fra hele verden. Dette gir oss et helt annet forhold til det som før var ukjente folk, kulturer og land, og påvirkningen får derfor større virkning på oss. Denne kunnskapen vi har i dag har brakt oss sammen, gitt oss et samarbeid over landegrensene vi før bare kunne drømme om. Engelsk blir stadig mer brukt i Norge, den har vært og er med å utvikle språket vårt, samtidig som det har bunnet oss sammen med resten av verden. ”Et verdensspråk”, ville ikke det ha vært utrolig fascinerende om vi alle kunne lett kommunisere med hverandre? Det ville ikke vært noen misforståelser, og verden ville ha blitt et samfunn i seg selv.

Romantikken

Den romantiske perioden var en reaksjon på opplysningstidens ensidige fornuftdyrkelse. Det gikk fra en mer konservativ, fornuftpreget hverdag til en følelsespreget og naturrettet tilværelse. De nye slagordene sier mye om det nye tankesettet; "følelse", "fantasi", "opplevelse" og "lengsel". De såkalte romantikerne bestod av den unge delen av befolkningen, og kan sammenlignes litt med 60-tallets hippiekultur. Romantikkens periode er vanskelig å definere, men vi sier det startet i Norge på tampen av 1700-tallet, og varte til middten av 1800-tallet.

Flere romantiske trekk vises i musikken, litteraturen og i malerkunsten. Naturen og følelser ble skildret og satt i fokus, og slagord som "tilbake til naturen" (Rosseau) fikk oppmerksomheten rettet enda mer mot den "vakre", "ekte" naturen vi aldri må glemme. Noen romantikere var noe vi kaller panteister, personer som opplevde sitt guddommelige "jeg" i naturen.

De var også opptatt av denne "verdensjelen" som fantes i alt, hvert eneste gresstrå hadde sjel. "Organisme" var et nøkkelord, romantikerne så på alt levende som en organisme. Dette var også noe som bandt universalromantikken og nasjonalromantikken sammen. Universalromantikerne var opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet, mens nasjonalromantikerne var opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen generelt.

Kjente romantikere som Beethoven, Johann Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland uutrykte egne opplevelser, lengsler og følelser i verkene sine. Welhaven var det vi kaller en konservativ romantiker, og skildret gjerne bøndenes tilværelse. Henrik Wergeland var en radikal romantiker, han var opptatt av samtiden, og skildret bl.a. fattigdommen han så på Eidsvoll, natur og kjærlighet. Utdrag fra "Det første Haandtrykk" av

Henrik Wergeland:

Din Puls har banket min imod.

Forente var vi Blod i Blod.

Det var i faa Sekunder bare.

Ei længer Salighed kan vare.

Hvor mildt din bløde Aare slog!

Men min i høje Bølger jog.

Nær med sin Purpurstrøm den fulde

besprængt dit Jomfrubelte skulde.

[internett] tilgjengelig fra: http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/bilder/brudeanim1.jpg [nedlastningsdato: 28.01.10]

[internett] tilgjengelig fra: http://dryicons.com/files/graphics_previews/rose_red.jpg [nedlastningsdato: 28.01.10]

[dikt, internett] tilgjengelig fra: http://dikt.org/Det_f%C3%B8rste_Haandtryk [lesedato: 31.01.10]