tirsdag 26. oktober 2010

"Hjernen er alene" av DeLillos


Denne sangteksten får frem følelsen av å stå alene, at man kan kun stole på seg selv. Sangen kan gi relasjoner til verdens undergang og tunge tanker. Lars Lillo Stenberg skrev forøvrig denne sangen rette etter moren hans døde, noe som var et slag for han. Sangen handler da om depresjonen han følte, og hvor tomt det ble rundt han.

"Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder

Dette diktet får frem angst og fremmedfølelser. Her dikter Sigbjørn Obstfelder om hvor fremmed verden er blitt for han, og hvor alene han føler seg. Diktet fremstår som negativt mot de endingene verden har vært utsatt for.

torsdag 23. september 2010

Realismen

Den realistiske perioden drar seg utover korte 20 år, fra ca. 1870-1890. Realismen var en reaksjon på romantikkens verdier, som følelser og fantasier. Man skulle ikke lenger skildre det fine, romantiske og plettfrie samfunnet, men få frem samfunnet slik det var. Realistene skulle gjøre skildringene så objektive som mulig, de kritiserte samfunnet for fattigdom og sult, klasseskille, arbeidernes kår, forholdet mellom kjønnene, og de kjemper for borgernes vilje. Folket skulle også realiseres ved å bryte samfunnets normer.


Dramaet En folkefiende passer inn under realismen fordi Ibsen tar opp viktige samtidsproblemer, samtidig som han kritiserer samfunnet. I og med at en liknende hendelse har skjedd i virkeligheten, er det ikke noe urealistisk med handlingen og skildringene. Doktor Stockmann er en sterk mann som står opp imot samfunnet, basert på noe han virkelig brenner for og har rett om. Vi ser at temaene i dette stykket er veldig aktuelle for denne perioden, han skildrer urettferdigheten, kampen for frihet og rettferdighet, klasseskille og samfunsutvikling. Doktor Stockmann ville få frem sannheten til medborgerne sine, slik at samfunnet kunne få frihet og for å gå mot en bedre hverdag.

torsdag 22. april 2010

mitt navn er Johan Sebastian Welhaven

Det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i 400 år har vært en vital del av vår identitet. Et språk av bønder samme for rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.

Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.

torsdag 8. april 2010

Det norske språket drukner
Mange frykter for at det norske språket en gang vil dø ut og kanskje bli erstattet med dagens maktspråk, nemlig engelsk. Det ville ikke vært noen norsk særegenhet uten det norske språket, vår identitet ville druknet i den engelske hverdagen. Vi blir mer og mer påvirket utenfra; maten blir invadert av andre kulturer, vi kler oss likt som resten av verden, oppfører oss som resten av verden, det neste er at vi prater som resten av verden! Språket er allerede stappfullt med engelske innslag, og om vi ikke stanser denne utviklingen tar det ikke lang tid før vår identitet går tapt. Norge ville ikke vært det samme, den nasjonale følelsen vi har kjempet for i tusener av år ville drukne om vi beveget oss ut på dypt vann. Det er vår jobb å bevare språket og kulturen vår! Gir vi opp denne kampen vil den norske stoltheten til slutt befinne seg i mørke midt i Stillehavet.

Felles verden, felles språk
Vi lever i en geografisk stor verden, men den globaliserende utviklingen som foregår og har foregått over lang tid gjør den mindre. Det er utrolig lett for oss å bevege oss over landegrensene og kommunisere med folk fra hele verden. Dette gir oss et helt annet forhold til det som før var ukjente folk, kulturer og land, og påvirkningen får derfor større virkning på oss. Denne kunnskapen vi har i dag har brakt oss sammen, gitt oss et samarbeid over landegrensene vi før bare kunne drømme om. Engelsk blir stadig mer brukt i Norge, den har vært og er med å utvikle språket vårt, samtidig som det har bunnet oss sammen med resten av verden. ”Et verdensspråk”, ville ikke det ha vært utrolig fascinerende om vi alle kunne lett kommunisere med hverandre? Det ville ikke vært noen misforståelser, og verden ville ha blitt et samfunn i seg selv.

torsdag 28. januar 2010


Romantikken
Den romantiske perioden var en reaksjon på opplysningstidens ensidige fornuftdyrkelse. Det gikk fra en mer konservativ, fornuftpreget hverdag til en følelsespreget og naturrettet tilværelse. De nye slagordene sier mye om det nye tankesettet; "følelse", "fantasi", "opplevelse" og "lengsel". De såkalte romantikerne bestod av den unge delen av befolkningen, og kan sammenlignes litt med 60-tallets hippiekultur. Romantikkens periode er vanskelig å definere, men vi sier det startet i Norge på tampen av 1700-tallet, og varte til middten av 1800-tallet.

Flere romantiske trekk vises i musikken, litteraturen og i malerkunsten. Naturen og følelser ble skildret og satt i fokus, og slagord som "tilbake til naturen" (Rosseau) fikk oppmerksomheten rettet enda mer mot den "vakre", "ekte" naturen vi aldri må glemme. Noen romantikere var noe vi kaller panteister, personer som opplevde sitt guddommelige "jeg" i naturen.

De var også opptatt av denne "verdensjelen" som fantes i alt, hvert eneste gresstrå hadde sjel. "Organisme" var et nøkkelord, romantikerne så på alt levende som en organisme. Dette var også noe som bandt universalromantikken og nasjonalromantikken sammen. Universalromantikerne var opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet, mens nasjonalromantikerne var opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen generelt.

Kjente romantikere som Beethoven, Johann Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland uutrykte egne opplevelser, lengsler og følelser i verkene sine. Welhaven var det vi kaller en konservativ romantiker, og skildret gjerne bøndenes tilværelse. Henrik Wergeland var en radikal romantiker, han var opptatt av samtiden, og skildret bl.a. fattigdommen han så på Eidsvoll, natur og kjærlighet. Utdrag fra "Det første Haandtrykk" av
Henrik Wergeland:
Din Puls har banket min imod.
Forente var vi Blod i Blod.
Det var i faa Sekunder bare.
Ei længer Salighed kan vare.
Hvor mildt din bløde Aare slog!
Men min i høje Bølger jog.
Nær med sin Purpurstrøm den fulde
besprængt dit Jomfrubelte skulde.

[internett] tilgjengelig fra: http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/bilder/brudeanim1.jpg [nedlastningsdato: 28.01.10]

[internett] tilgjengelig fra: http://dryicons.com/files/graphics_previews/rose_red.jpg [nedlastningsdato: 28.01.10]

[dikt, internett] tilgjengelig fra: http://dikt.org/Det_f%C3%B8rste_Haandtryk [lesedato: 31.01.10]

torsdag 17. september 2009

Tristan og Isolde



Sammendrag fra Aftenposten "Soga om Tristan og Isolde - den fyrste romanen på nynorsk" (25.05.03):

Denne sagaen omtales som den første romanen i Norge, og er datert helt tilbake til 1226. Det er en ikke-religiøs saga som handler om forbudt og uutholdelig kjærlighet. Det var opprinnelig fransk og ble skrevet av en ukjent ved navn Thomas. Det var kong Håkon Håkonsson som stod bak den første norske romanen. Under hans regjeringstid var Norge på sitt beste, altså med mye makt. Fler og fler tok utdanning i kirkene og klostrene og lærte skriftspråket, og da kunne de også beundre litterære tekster og få mer innsikt i det kulturelle Europa.
Denne sagaen introduserte Norge for den høviske litteraturen, som ofte handlet om adelsfolk og riddere fra Vest-Europa. På denne tiden var fransk dominerende, som følger av den normanske erobringen i 1066. På 1100- og 1200-tallet stod Norge kulturelt sett nærmest Frankrike og England, så det tok ikke lang tid før vi ble kjent med den høviske litteraturen. Som sagt var det kong Håkon som kom med omsetninger, og som var drivkraften i denne nye litteraturen.
Tristan og Isolde ble oversatt til mange språl etterhvert som årene gikk, og var en utrolig populær fortelling. Flere mener denne fortellingen ikke har fått den plassen den fortjener, men at det er blitt lagt mest vekt på edda- og skaldediktning, islendingsagaene og historieverka. At ikke omgjorte verk fra utlandet er blitt satt mer pris på er undelig, med tanken på kong Håkons indtroduksjon av den høviske litteraturen, som viser at han var meget lærd og en av de mektige i Europa.

onsdag 2. september 2009

Håvamål

"Av evnene sine bør en aldri skryte, far heller varsomt med vettet, når en klok og fåmelt kommer til gards, går det ham sjelden galt." Dette gjelder også i dag, at det ikke er lurt å skryte. Det er ikke mange som vil være venner med de som skryter mye. Man bør heller være litt forsiktig med det man sier, og tenke før man snakker.
"Uklok mann tror alle som smiler, må være hans gode venner, han vet ikke det at bak vennlige ord kan den kloke skjule svik." Den dag i dag kan man ikke stole på alle, akkurat slik som før. Selv om man snakker bra med en person, kan man ikke med en gang betrakte den som venn.
"Fe dør, frender dør, en sjøl dør på samme vis, men ord i glans skal aldri dø i ærefullt ettermæle." Det er selvførgelig viktig for oss, ihvertfall for de fleste. Bortsett fra at i dag er det helt andre ting en vil bli kjent for. F.eks. er det ikke de kloke man ser opp til i dag, men de rike og kjente. Det vil si at det er hva de fleste ønsker å oppnå; rikdom og berømmelse. Mange verdier er viktige å ha før man dør, men jeg synes det er viktig å gjøre livet godt for en selv og "leve livet".

onsdag 19. august 2009

Middelalderen

Middelalderen varte fra ca. år 1000-1400, og omfattet en rekke endringer i samfunnet. Kristendommen kom til Norge på 1000-tallet, noe som preget befolkningen i stor grad. Når fyrsten lot seg døpe, fulgte resten med, og den norrøne troen ble etter hvert erstattet med den kristne troen. I hele Europa var menneskene undertrykte og redde, for kirken skapte en slags usikkerhet. De overbeviste befolkningene om at syndene ville føre dem til helvete, mens et feilfritt liv ville føre til himmelen og et liv etter døden.

På 1100-tallet slo gotikken igjennom i Frankrike og spredte seg senere over hele Europa. Dette innebar blant annet at synet på Jesus ble forandret fra den seirende himmelkonge til den lidende Jesus på korset. Også synet på Maria-skikkelsen ble forandret fra ledsager og talskvinne, til mer erotisk og personlig, slik at det ble lettere å forholde seg til.

Det ble sagt at Gud hadde to myndigheter på jorda, nemlig staten og kirken. Disse "kranglet" om makten, og hvor vidt de skulle blande seg inn i hverandres saker. Kongen var forøvrig lederen, og ble sett på som Guds stedsfortreder. Den mest omtalte Kongen i Norge på denne tiden var Håkon Håkonsson.

Snorre Sturlason var en av middelalderens forfatter og han skrev om de norrøne gudene, den mest kjente er Heimskringla. Dante var en annen forfatter fra Italia, som blant annet skrev den guddommelige komedie hvor han i livet gikk gjennom helvete, skjærsilden og himmelen, og skildret hans tolkninger og meninger om disse stedene, samtidig som at han plasserte kjente folk der han mente de hørte hjemme. Slik som Judas, som forrådde Jesus, plasserte han i helvete.

tirsdag 5. mai 2009

Boka miiiii

Jeg har valgt å lese boken "Sandor slash Ida" av Sara Kadefors.

mandag 27. april 2009

"Det regner inn" av Ingvild Rishøi


Tema:

Temaet i denne novellen er selvmord, vennskap, kjærlighet, deperesjon, ansvar, sorg og pleie. Historien fortelles av Catarina som støtter Lila når gjør selvmordsforsøk. Tredje gangen Lila forsøker, lykkes hun. Catarine virker som en utrolig god venn, eller kanskje den eneste vennen til Lila. På sykehuset prøver hun å finne noe å glede seg til, og hun kommer frem til at hun gleder seg til å møte Kjetil, som hun senere blir sammen med. Når Kjetil slår opp med Lila, prøver hun å begå selvmord igjen, og lykkes. Det handler også om Catarina som tar et stort ansvar med å ta vare på Lila, eller er der for henne. Under begravelsen klarte ikke Catarina være der, hun visste nok ikke hvordan hun skulle forholde seg til situasjonen, sorgen ble for stor.

tirsdag 10. mars 2009

Feirer ikke, men bryr meg

For å være helt ærlig er kvinnedagen så å si ubetydelig for meg. Dagen er der, men jeg gjør ikke noe særlig for å gjøre den spesiell. Ganske synd egentlig, og i tillegg gjelder dette så altfor mange. Vi vokser jo tross alt opp i dette samfunnet og tar det som en selvfølge at kvinner og menn har like rettigheter. Vi merker at dette er et unikt samfunn først når vi kommer til utlandet. Ta f.eks Spania, hvor servitør er et statusyrke. Hvem er det som dominerer dette yrket? Jo, mennene. Kvinnedagen feires i Norge og mange andre land, noe som er positivt. Men siden vi har det så bra, er det ikke på tide å hjelpe dem som ikke har det slik som kvinnene i Norge? Slik at vi en vakker dag kan feire dagen sammen med alle andre!
Linn-Sofie (16)

tirsdag 10. februar 2009

Sangen "I kissed a girl" oversatt til nynorsk

"Eg kyssa ei jente"

Dette var aldri slik eg planla det
Ikkje min intensjon
Eg fekk så modig, drink i handa
Mistet min diskresjon
Det er ikkje kva, eg er vant til
Vil berre prøve deg ut
Eg er nysgjerrig på deg
Fanget min oppmerksomhet

Eg kyssa ei jente og eg likte det
Smaken av hennes kirsebær lepper
Eg kyssa ei jente berre for å prøva det
Eg håpar at min kjæraste ikkje har noko i mot det
Det føltes så galt
Det føltes så riktig
Ikkje at eg er forelska i kveld
Eg kyssa ei jente og eg likte det
Eg likte det

Nei, eg veit ikke navnet ditt
Det spiller ingen rolle
Du er mitt ekprimentelle spel
Berre menneskeleg natur
Det er ikkje kva
Snille jenter gjer
Ikkje slik dei skal oppføre seg
Hovudet mitt ble så forvirra
Vanskeleg å avslå

Eg kyssa ei jente og eg likte det
Smaken av hennes kirsebær lepper
Eg kyssa ei jente berre for å prøva det
Eg håpar at min kjæraste ikkje har noko i mot det
Det føltes så galt
Det føltes så riktig
Ikkje at eg er forelska i kveld
Eg kyssa ei jente og eg likte det
Eg likte det

Vi jenter er så magiske
Mjuk hud, røde lepper, vil kysse ho
Vanskeleg å motstå, så freistande
For godt til å avslå det
Er ikkje noko stor sak, det er uskuldig

Eg kyssa ei jente og eg likte det
Smaken av hennes kirsebær lepper
Eg kyssa ei jente berre for å prøva det
Eg håpar at min kjæraste ikkje har noko i mot det
Det føltes så galt
Det føltes så riktig
Ikkje at eg er forelska i kveld
Eg kyssa ei jente og eg likte det
Eg likte det

onsdag 28. januar 2009

Slave

Kjære Guro (28.01)

Jeg må si meg helt enig i at én oppvask ikke kan måle seg med hva andre barn her i verden må gjennomgå. Ungdommer i Norge i dag har det utrolig lett og klager over de minste ting. Ta ut søpla! Det tar kun tre minutter av din dyrebare TV (har-sagt-du-skal-gjøre-lekser)-tid. Irriterende nok klages det. Stopp opp! Se deg rundt! Vi har det ganske bra, har vi ikke?!

Hola

Dette er min første blogg, og skal brukes i norskfaget. Jeg har en del meninger her i livet, så følg med ^^
Lots of love, Linnso