Realismen

Den realistiske perioden drar seg utover korte 20 år, fra ca. 1870-1890. Realismen var en reaksjon på romantikkens verdier, som følelser og fantasier. Man skulle ikke lenger skildre det fine, romantiske og plettfrie samfunnet, men få frem samfunnet slik det var. Realistene skulle gjøre skildringene så objektive som mulig, de kritiserte samfunnet for fattigdom og sult, klasseskille, arbeidernes kår, forholdet mellom kjønnene, og de kjemper for borgernes vilje. Folket skulle også realiseres ved å bryte samfunnets normer.

Dramaet En folkefiende passer inn under realismen fordi Ibsen tar opp viktige samtidsproblemer, samtidig som han kritiserer samfunnet. I og med at en liknende hendelse har skjedd i virkeligheten, er det ikke noe urealistisk med handlingen og skildringene. Doktor Stockmann er en sterk mann som står opp imot samfunnet, basert på noe han virkelig brenner for og har rett om. Vi ser at temaene i dette stykket er veldig aktuelle for denne perioden, han skildrer urettferdigheten, kampen for frihet og rettferdighet, klasseskille og samfunsutvikling. Doktor Stockmann ville få frem sannheten til medborgerne sine, slik at samfunnet kunne få frihet og for å gå mot en bedre hverdag.