Dette diktet får frem angst og fremmedfølelser. Her dikter Sigbjørn Obstfelder om hvor fremmed verden er blitt for han, og hvor alene han føler seg. Diktet fremstår som negativt mot de endingene verden har vært utsatt for.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar