Middelalderen

Middelalderen varte fra ca. år 1000-1400, og omfattet en rekke endringer i samfunnet. Kristendommen kom til Norge på 1000-tallet, noe som preget befolkningen i stor grad. Når fyrsten lot seg døpe, fulgte resten med, og den norrøne troen ble etter hvert erstattet med den kristne troen. I hele Europa var menneskene undertrykte og redde, for kirken skapte en slags usikkerhet. De overbeviste befolkningene om at syndene ville føre dem til helvete, mens et feilfritt liv ville føre til himmelen og et liv etter døden.

På 1100-tallet slo gotikken igjennom i Frankrike og spredte seg senere over hele Europa. Dette innebar blant annet at synet på Jesus ble forandret fra den seirende himmelkonge til den lidende Jesus på korset. Også synet på Maria-skikkelsen ble forandret fra ledsager og talskvinne, til mer erotisk og personlig, slik at det ble lettere å forholde seg til.

Det ble sagt at Gud hadde to myndigheter på jorda, nemlig staten og kirken. Disse "kranglet" om makten, og hvor vidt de skulle blande seg inn i hverandres saker. Kongen var forøvrig lederen, og ble sett på som Guds stedsfortreder. Den mest omtalte Kongen i Norge på denne tiden var Håkon Håkonsson.

Snorre Sturlason var en av middelalderens forfatter og han skrev om de norrøne gudene, den mest kjente er Heimskringla. Dante var en annen forfatter fra Italia, som blant annet skrev den guddommelige komedie hvor han i livet gikk gjennom helvete, skjærsilden og himmelen, og skildret hans tolkninger og meninger om disse stedene, samtidig som at han plasserte kjente folk der han mente de hørte hjemme. Slik som Judas, som forrådde Jesus, plasserte han i helvete.