Tristan og Isolde

Sammendrag fra Aftenposten "Soga om Tristan og Isolde - den fyrste romanen på nynorsk" (25.05.03):

Denne sagaen omtales som den første romanen i Norge, og er datert helt tilbake til 1226. Det er en ikke-religiøs saga som handler om forbudt og uutholdelig kjærlighet. Det var opprinnelig fransk og ble skrevet av en ukjent ved navn Thomas. Det var kong Håkon Håkonsson som stod bak den første norske romanen. Under hans regjeringstid var Norge på sitt beste, altså med mye makt. Fler og fler tok utdanning i kirkene og klostrene og lærte skriftspråket, og da kunne de også beundre litterære tekster og få mer innsikt i det kulturelle Europa.

Denne sagaen introduserte Norge for den høviske litteraturen, som ofte handlet om adelsfolk og riddere fra Vest-Europa. På denne tiden var fransk dominerende, som følger av den normanske erobringen i 1066. På 1100- og 1200-tallet stod Norge kulturelt sett nærmest Frankrike og England, så det tok ikke lang tid før vi ble kjent med den høviske litteraturen. Som sagt var det kong Håkon som kom med omsetninger, og som var drivkraften i denne nye litteraturen.

Tristan og Isolde ble oversatt til mange språl etterhvert som årene gikk, og var en utrolig populær fortelling. Flere mener denne fortellingen ikke har fått den plassen den fortjener, men at det er blitt lagt mest vekt på edda- og skaldediktning, islendingsagaene og historieverka. At ikke omgjorte verk fra utlandet er blitt satt mer pris på er undelig, med tanken på kong Håkons indtroduksjon av den høviske litteraturen, som viser at han var meget lærd og en av de mektige i Europa.